Drømmer og virkelighet

Jeg skulle ønske noen hendelser og ting var drømmer, og at noen drømmer var virkelighet. Jeg skulle ønske jeg drømte i natt, selv om det ikke hadde vært et mareritt. Hadde jeg drømt, hadde jeg glemt det fortere. Men det går fint, for jeg kan lure meg selv til å tro at det var en drøm.

Jeg våknet klokka to idag. Der røyk planen om å dra og besøke sandefjord iallfall. Jeg våknet første gang i 7-tiden av mamma som vekket meg (?). Jeg tror hun hadde glemt at jeg hadde fri i dag, og jeg kan fortsatt erindre irritasjonen. Dessverre var jeg for trøtt til å rope tilbake at det ikke var skole idag. Det jeg skulle fram til, var at jeg sov virkelig godt i natt, og jeg sov i strekk fra ett i går kveld til to idag (hvis vi ser bort i fra at jeg våknet tidlig på morgenen, men det teller ikke, for jeg våknet ikke av meg selv).
Det har vært deilig med fri, men jeg har nesten ikke gjort annet enn å late meg. Spilt piano og sånt. Drukket god te har jeg også.

Jeg kom akkurat over en dårlig oversettelse på tv. Det de egentlig sa, var:
Mann 1: Do you mind if we talk a little?
Mann 2: Yes, I mind..

Dette var oversettelsen:
Mann 1: Kan vi prate litt?
Mann 2: Nei.

Jeg mener, man blir forvirret, når man hører at mannen svarer "Yes", men det står skrevet "nei". Det kunne blitt oversatt til
- Har du noe i mot at vi prater litt?
- Ja, det har jeg.

Hahaha, jeg er pirkete og nøye. Det ligger i min natur!



Kult! Jeg vil ha fargerike solbriller!