Her om dagen kom jeg til å tenke: 'Chopin's musikk er turkis', og da jeg tenkte mer over det, er musikken hans både mørk turkis og lys turkis. Turkisnyanser, toner og harmonier. Jeg vet ikke akkurat hvorfor musikken hans føles turkis for meg, men det har noe med harmoniene han bruker - måten de er nesten drømmende og litt unaturlige på en eller annen merkelig måte, men veldig vakre, samt er de både lyse og mørke. Når jeg tenker Chopin, tenker jeg pianospill i det mørke registeret, før det plutselig blir avløst med lyse toner. Kraftig og voldsom musikk, som får meg til å tenke på den voldsomme fargen mørk turkis kan ha, og det nesten skjærende synet av lys turkis. Men Chopin har også fantastisk vakker, myk musikk, og der passer den mellomturkise fargen. Den er myk; forsiktig.
Jeg har også satt farger på andre komponister. Skal jeg forbinde farger til Debussy, tenker jeg jordfarger - mest grønt, et lite hint av gult og brunt. Satie's musikk har en ren mørk brun-farge, nesten som sjokolade. Jeg tenkte først på rosa, da jeg tenkte Mozart, men siden jeg heller vil si at musikken hans er mer som en prins og ikke en prinsesse, velger jeg lyseblå - god gammeldags baby-lyseblå. Til noe av nåtidens musikk, vil jeg kanskje si at Yiruma er ferskenfarget - en farge der du nesten ikke kan bestemme deg for om den faktisk er oransje, rosa eller lyserød. Owl City? Vel, pastellfarger - med mest turkis og grønt, sånn som neglene mine akkurat nå!
Reality by ~4liceg on deviantART
Har du noen fargeforslag å komme med?
Behov for akupunktur
for 5 måneder siden