Jeg har lite lyst til å dra på skolen i morgen, for egentlig vil jeg bare være hjemme. Men sånn som jeg er, så kommer jeg til å dra på skolen likevel. Påskeferien har flydd nesten like fort som et jagerfly, bokstavelig talt. Her om dagen lurte jeg på hvor i all verden de tidligere dagen hadde blitt av. Jeg har samme feelingen nå. Jeg klarer liksom ikke å forstå at det er skole i morgen.

Det er et lite lys i mørket, da. Jeg starter nemlig morgendagen med en pianotime, og det faller veldig i smak! I går satt jeg og spilte piano med dempet volum, da hele huset sov, og selv sovnet jeg nesten spillende.

Nå er det snart scooter-sesong, en sesong jeg ser veldig fram til. Veldig! Scooter-sesong betyr lys, sene kvelder og varme = nam. Og jeg skal få ferdig rommet mitt nå, noe som har tatt år og dag pluss litt til.

Woohoo!