Snø og dritt

In layers it hides the world
Taking away it's colours
All I can see is white
It is wintertime.

Jeg liker virkelig ikke vinteren. Spesielt ikke når jeg må stå ute i snø som kommer fra alle kanter - og da mener jeg virkelig andre kanter!

I dag ble jeg vekt av Mona, som ringte meg. I grunn så husker jeg ikke stort, fordi jeg sov. (Les: jeg sov).
Jeg husker at Stine lo i bakgrunnen da, det var litt festlig!
Mona og jeg kom fram til at vi skulle ta bussen til byen og ta sol. Så da var det om å gjøre å komme seg ut av senga (det tok rundt 20 minutter) og komme seg på bussen. Og tro meg, det var ikke gøy å vente på bussen. Snøen klarte å sno seg ned i nakken min, og jeg klarte ikke velge vilken side jeg skulle stå på. Valget var å bli snømann på en av sidene, få masse snø i ansiktet, eller stå med ryggen til og dermed ikke se når bussen kom. Hvorfor gjøre det så vanskelig?! Heldigvis kom bussen ganske kjapt.

Mona og Stine kom på bussen, men Stine skulle hjem. Når vi kom til byen bar det til maxi for å veksle en 200-lapp og deretter hoppa vi i sola - det var godt og varmt! Jeg hadde tydelig skille etter bare ti minutter, og jeg tok sol i ca. en halvtime. Jeg kan trygt si at jeg fikk skille!


Etter "sol og varme" tok jeg og Mona en kaffe på passasjen. Så skulle vi ta bussen hjem, og det kan beskrives med et ord: KALDT! Bussen var over en halvtime forsinket, så vi måtte stå i snøstorm og fryse rumpa av oss (bokstavelig talt). Selvfølgelig stenger byen klokka tre på lørdager, så alt var stengt. Derfor var det ingen steder hvor vi kunne stå å varme oss. Bussen kom til slutt da - heldigvis.

Da jeg kom hjem susa jeg litt rundt og spilte litt piano for mamma - haha! Moro!

Det er sjelden jeg ser en reklame for en film og tenker: "DEN filmen vil jeg se!", men da jeg så reklamen for "Appelsinpiken" tenkte jeg faktisk det! Den ser så spennende ut! Les om filmen her!