Broom ~

Nok en gang har jeg begitt meg ut på den farefulle veien - i pappas hvite Postmann Pat-bil. Teoretisk sett er det den femte gangen jeg øvelseskjører, men turen jeg tok i går var såpass kort; jeg vet ikke helt om den teller.

Jeg kan med sikkerhet si at jeg sugde første gangen jeg kjørte. Starting, giring og svinging i kryss var ikke det enkleste jeg hadde vært borti – det var nok å holde seg på veien. Etter hvert har det gått bedre, og i går kjørte jeg i fjerde gir for første gang (med andre ord, kjørte jeg i nesten 80 km/t). Personlig syns jeg det har gått veldig fort framover, og det er nok resultatet av pappas måte å lære bort på. Jeg føler at han følger en ”Kaste seg ut i nye, skumle prøvelser med en gang”-strategi; jeg kjørte ikke på en romslig parkeringsplass der jeg trente på å starte den første gangen, for å si det sånn. Her var det snakk om tynne landeveier i Brunlanes. Men – utrolig nok – så hjelper det. Prøve og feile-metoden fungerer overraskende bra, men jeg kjører ikke inn i gårdsplassen med det første (hvis pappa er glad i de andre bilene sine, lar han ikke meg kjøre inn i gårdsplassen).