Torden er gøy - til du er under det

Da jeg var liten, var jeg redd for torden, men det gikk over da jeg ble eldre. Jeg liker i grunn torden. Men i dag forstod jeg på alvor at det er forskjell på å se det på avstand og når du er midt i det.

I stad, da jeg skulle kjøre til byen, så jeg at det var et sted der det var spesielt mørke skyer. Jeg tenkte ikke så mye over det, før jeg nærmet meg hallevannet og jeg merket at det tordnet første gangen. Jeg begynte å spekulere på om det var trygt på en scooter eller ikke, med tanke på at det er ganske trygt å sitte i en bil når det tordner. Deretter så jeg et lyn til, og når jeg var kommet enda nærmere hallevannet - Hvor de mørkeste skyene befant seg - blinka det på venstre side og jeg kjente at jeg fikk støt i fingeren. Om det var noe elektrisk i scooteren som reagerte med lynet, vet jeg ikke, men jeg vet at det lynet var ikke mange hundre meterne borte; Jeg har en stygg følelse av at det faktisk var på jordet til venstre for meg.

Det resulterte i at jeg parkerte scooteren ved veien, og ringte pappa som sa at jeg måtte stelle meg inn til en husvegg. Jeg stelte meg ved en låve, og jeg aner ikke hvor lenge jeg stod der, men jeg tror ikke det var mer enn tjue minutter. Det føltes mye lenger.

Man kan si at jeg var vettskremt der jeg stod.



lightning by ~NivisTigris on deviantART